Sindre Møllerhaug forum

En ting som er verdt å tenke på, er at aviser er utsatt for reklamevegring. Du ser at det er reklame og blar videre, uten å vite hva det er. Eksempler på reklamekanaler som ikke er utsatt for reklamevegring er radio og kino, men selvfølgelig kan folk la være å følge med i reklamepausen. Det er bare at på kino og reklame, krever reklamen oppmerksomhet. Avisene blar folk i og blar videre så fort de ser at det bare er reklame.

Hører til tider at det er noe som går gjennom, men signalene er altfor svake. Ikke så varmt ute til å snart være juni, så mulig det trengs litt mer høyttrykk for å få god tropo eller e-skip. Jeg følger med og er like spent hver gang jeg hører at det kommer noe fra utlandet.

Før internett tok helt av, først på datamaskinen hjemme, så etterhvert på mobilen overalt. Før trengte man lokalavisen for å følge med på hva som skjer, men tidene har forandret seg med årene. Kommunene legger ut oppdaterte kunngjøringer på sine hjemmesider. Venner og organisasjoner legger ut sine saker på sosiale medier.

Jeg kjenner meg godt igjen. Ungdomsskolen fra 2007 til 2010 var årene jeg leste en del papiravis, men med nettaviser og etterhvert Facebook mistet jeg interessen for gårsdagens nyheter på papir. Det er kjedelig at folk risikerer å miste jobben, men med nye tider må man tilpasse seg for å fortsette.

Problemet til avisene var at grunnlaget for å selge avisreklame falt, spesielt på papir. Det gikk rykter om at folk sa opp abonnementene eller ikke hadde så mye tid til å lese avisen. Ei avis er utsatt for reklamevegring. Folk ser at det er reklame og blar forbi uten å bry seg.

For å få nye kunder til avisannonser må man tenke nytt. Hvem er kundene og vil de bruke penger på digitalt abonnement? Papirutgaven består nok i mange år til, for det er ikke alle gamle som tilpasser seg utviklingen like fort. Men for avisene må det være lønnsomt for å klare å fortsette å levere.